Prøver og kompetansekartlegging

Alle elever blir flere ganger testet og kartlagt i løpet av sitt 13årige skoleløp. Resultatene av testene og kartleggingene, gir skolen og hjemmet verdifull kunnskap om elevens mestring og utfordringer, og legger grunnlag for en mer målrettet oppfølging. Kartleggingen er også en del av underveisvurderingen, og resultatene sier noe om i hvilken grad elevene på de ulike trinnene har oppnådd forventet kompetanse. Det benyttes flere ulike prøver og kartlegginger for dette. Noen er obligatoriske for elever i hele landet, mens andre er spesielt utviklet for Osloskolen.  

Det inngår fire forskjellige prøvetyper i Utdanningsetatens prøveplan: 

  • Statlige kartleggingsprøver 

  • Nasjonale prøver 

  • Osloprøver 

  • Overgangsprøver 

Ut fra prøveplanen til Utdanningsetaten, har skolen utarbeidet en intern plan for kompetansekartlegging som kombinerer de eksterne prøvene med egne interne tester. Vår interne prøve- og kompetansekartleggingsplan er utarbeidet slik at skolen får et godt overblikk over elevenes utvikling på områdene lesing, regning, engelsk, naturfag og digitale ferdigheter. 

De statlige kartleggingsprøvene og de nasjonale prøvene blir utarbeidet av Utdanningsdirektoratet, og mer informasjon om statlige kartleggingsprøver eller nasjonale prøver finner du på Utdanningsdirektoratets nettside: www.udir.no 

Osloprøver og overgangsprøver er kompetansekartleggingsprøver som utarbeides av Utdanningsetaten, og som kun gjelder for Oslo. Prøvene lages etter malen til de nasjonale prøvene. For mer informasjon om osloprøver, gå til Utdanningsetatens side: https://www.oslo.kommune.no/skole-og-utdanning/eksamen-og-elevvurdering/prover-og-kartlegginger/  

Hvordan følges prøvene opp? 

Når resultater foreligger for hver enkelt elev og for hele trinnet, vil teamet sette seg ned for å analysere resultatene. Teamene gjør dette hver gang trinnet har hatt en kompetansekartleggingsprøve – både eksterne og interne. Teamet går nøye gjennom resultatene for hver elev og trinnet, og stiller seg spørsmål som for eksempel: 

  • Er resultatet som forventet – hvorfor/hvorfor ikke?  

  • Er det noe som påvirket elevens eller trinnets resultat – sykdom, tidspunkt for prøven, etc?   

  • Hva får elevene til og ikke? Hvilke faglige hull må tettes? Hvem gjør det og hvordan? 

  • Hvilke elever trenger ekstra støtte, og på hvilke områder gjelder dette? 

  • Er det behov for å endre på årsplaner? Bør vi undervise annerledes? Mer/mindre?   

Lærerne tar kontakt med foresatte til elever som har gjort det mye dårligere enn forventet, med hensikt å få til et samarbeid skole-hjem for å hjelpe eleven i sin videre utvikling.